Til nordlyset

Til nordlyset

Kjære nordlys
Jeg er vill og vakker
Ta meg.
Nei.
Neineinei.

Kjære nordlys
DU er vilt og vakkert.
Der du stråler,skinner,brenner
brenn brenn brenn for meg!
Jeg er din slave.
Jeg er din gud.
Jeg holder deg i hånden.
Å lar deg være her,lar deg være nær,
for jeg forguder deg.
Og du skal forgudes.
Brenn brenn brenn blandt stjernene.
Men du,kom ikke for nær.
Vik fra meg,vik sa jeg!
Jeg vil ikke mer.
Jeg vil mer nå.
Jeg vil at du skal brenne i meg,som du brenner
for meg.
Ta meg med deg hjem,dit hvor du bor,
et vakkert sted,det må være,
drømmeland kanskje?
Drømmeland er ikke altid vakkert,
det kan være riktig så vondt,og fortvilende.
En gang våkna jeg av at jeg lå og slo på meg selv
fordi jeg ville våkne.
En annen gang våkna jeg av at jeg ropte ut
"JEG MÅ VÅKNE!!!"
Kanskje drømmeland er to verdener.
En for de gode og en for de onde drømmene.
Foresten,det tar jeg tilbake,det finnes ingen onde drømmer.
De kan være riktig så vonde,men de er ikke onde.
Det er i alle fall ikke intensjonen dems.
Jeg så nordlyset i dag,
det brant så vakkert over hele himmelen.
Jeg har/hadde/vet ikke en veldig god bestevenn
som sa til meg når jeg var på mitt laveste,
vi var ute å gikk tur,en vinternatt,
og han sa:Nordlyse dansa når anarkistan går tur.
Det syntes jeg var så vakkert sagt.
Det har brent seg fast i hukommelsen min.
Nå,litt mer om drømmer,
drømmene vil ha oss til å våkne,
vil fortelle en historie,
vil gi oss noen hint,
litt hjelp på veien,
de har bare gode intensjoner,
hvis vi er villige til å lytte,hvis DU er villig
til å lytte,vil MAN se det.
Nå tenker jeg på noen,som sa så klokt;
Ikke lag planer for deg selv,hvis du ikke klarer holde
dem,det sårer sjelen.

God natt i mørket hvor så mye magisk og vakkert
gjemmer seg