Der det er hjerterom er det lykke

Hos oss bor det nå en edderkopp på badet,den kom kravlende fram fra under dusjkabinettet
tidligere i kveld.Jeg har veldig lyst til å gi den kos,men den virker ikke direkte kosesyk.
Den virker faktisk direkte redd,redd?For meg?Meg trenger den ikke være redd,hvis jeg fikk tak i den skulle jeg tatt vare på den som best jeg kunne,jeg skulle tatt fram det gamle akvariet vårt og laga det fint til den der,det blir kanskje litt stort,kanskje sånn som verden føles for meg,stor,veldig stor,så det kan jeg forstå,at den kan synes det blir vanskelig om jeg gir den det gamle akvariet,selv om det blir fint,finere enn alle andre verdener,til og med min egen,som bare blir finere og finere.
Ja,jeg forstår den,for på mange måter,egentlig bare på en måte,identifiserer jeg meg med den åttebente lille krabaten som har tatt bolig i vårt hus,for når den blir redd fryser den og tenker seg usynlig,og akkurat det samme gjør jeg,jeg stivner,jeg blir stående fryst,også tenker jeg meg så liten og usynlig som jeg bare kan.Av og til funker det,og når det ikke funker så piler jeg avsted fortere enn faen,og det gjør også Krabaten,bare at den har noen fortrinn,den har fire flere føtter enn meg,så det går unna,sykt fort,går det,som et lyn.Uten torden.For den er liten,og liten flate mot stor flate gir lite lyd,tror jeg.Jeg vedder ikke,men jeg tror,du må gjerne utfordre meg på denne teorien.Altså identifiserer jeg meg med den på mer enn en måte,og det kan jeg like.
Men jeg dekker til det pittelille åpenrommet mellom døra og gulvet inn til rommet mitt,
for jeg vil ikke verken med eller uten vilje spise den mens jeg sover.
Det skal jeg etter nøye vurdering ikke utdype mer i detalje,i tilfellet du har agrofobi,agrofobi er foresten sosial angst,og ikke edderkoppangst,som er noe helt annet og den typen angst jeg egentlig skulle foreslå at du kanskje har på fagspråget,eller terminologien om du vil.
Liten flate mot stor flate ikke stort pang.
Araknofobi.
Da foretrekker jeg agrofobi,letter å kontrollere,på mange måter,ikke alle,men fler måter enn frykt for edderkopper,de er tross alt over alt.
En gang,midtvinters,denne vinteren,så jeg en sommerfugl,kanskje ikke en sommerfugl like mye som et skue med hvite sommerfugl-vinger,jeg vet ikke om det går for sommerfugl,denne hadde noe større flate enn den pittelille edderkoppen og kan dermed teoretisk sett forårsake større pang når flate møter flate.
Jeg tok bilde av den for å se om den var virkelig.
Det var den.
Nå trenger jeg ikke ta bilder lenger for å forsikre meg om den allment aksepterte virkeligheten.

Til kjernen:
Vi har en edderkopp på bade,og der skal den få bo,for der det er hjerterom er det husrom,og der det er husrom er det edderkopper,og edderkopper er lykke og hestesko er lykke,her i huset har vi begge deler,og hesteskoen henger denne veien= U,for å samle opp lykke,litt som en nødproviant om ulykke skulle inntreffe,da kan vi bare ta ned hesteskoen og helle lykke over oss,så lykken kommer på plass,med lykke tilbake i livet kan den henges opp igjenn og begynne å samle igjenn,så får vi håpe en edderkopp kommer spankulerende.
Ånei!Tenk om hunden spiser opp lykken min?!
Borris!!Du må ut!Løp!Løp for lykken og livet!!Min lykke ditt liv.

Over og ut.