Überkole solbriller

Her er mine favorittsolbriller,jeg har aldri sett så kole briller før i hele mitt liv.

Det har altid gått i pilotbriller men nå frender!
Er det nye tider!
Fasjon!

Mer om selvskading.

Det handler om å få utløp for følelsene som blir for store,for vonde,onde.
Jeg følte meg full av følelser,jeg følte på følelser fra toppen av hode til ytterst i tåa,
men mest av alt satt det onde i hjerte,i blodet,i tårene,de var en del av hele min sjel
og mitt legeme,så jeg åpna kroppen min og lot sjela mi blø,tømme seg for ondskap,
befrie seg fra smerten,og gå inn i framtida med nytt blod i årene.
Det å se smerten fysisk på kroppen min,føle fysisk smerte,bedøvde de psykiske smertene.
Det å se blod renne,ble som tårer av blod,når jeg var gått tom for tårer å gråte.
Det ble en befrielse likestilt med når du gråter den beste gråten,den du har bært på,og gjemt
vekk over lengre tid.Når du endelig slipper tårene fri,og lar dem trille,for alt som er vondt,
det skjer noe magisk etterpå,noe magisk,å blø ble magisk.

Jeg sammenlikner det med å ha junkfood leftovers i kjøleskapet,
til det en dag begynner å stinke i hele kåken.
Du åpner kjøleskapet og kaster den gamle,heslige maten,til fordel for nytt smaskens magefyll.
Når kjøleskapet er tomt,kan du begynne på skratch.Med nye friske matvarer.

Nå er jeg fri fra selvskadingen,endelig.
Det føles godt og befriende.Å ikke skremme meg selv eller omgivelsene mine lenger med såre armer.Slippe å gjemme vekk sårene,bladene man gjør det med,bandasjen man har putta på,
slippe spørsmålene om man egentlig skulle vært å fått sydd opp.Men mest av alt,fri fra smerten!
Det er fysisk vondt å kutte/rispe seg selv,både idet du gjør det og etterpå,nå slipper jeg smerten.Særlig den dagen der på,den som minner meg på hvor vondt jeg hadde det foregående natt.Dessuten har jeg nok arr nå,nok av de typene tatoveringer,neste tatovering skal bli mye mer subtil.Hva den betyr skal ikke være noe alle føler de vet noe og alt om.Det skal gjøre folk nyssgjerrige,vitebegjærlige,og jeg skal kunne velge mine slag med omhu,hvem velger jeg å forklare inngående og hvem holder jeg stilt om tattoveringen min til.Det er ei fin tid,det blir ei fin tid.

Jeg klarer meg ganske godt,jeg tåler psyken min mye bedre nå enn før.
Jeg lærer å leve med meg selv,og det føles fantastisk!

God natt,frender.

Konserter i år

I år blir det konserter så det rekker:
Depeche Mode(har vært på i Bergen og det var vilt fantastisk nydelig)
Jarboe!
Årabrot
Shining
Taake
Converge!
Motorpsycho!
Iggy and the Stooges!
Swans?

Oppdaterer senere.

RA RA RA RA!

Jeg føler veldig for å oppdatere bloggen min,men hva har jeg å komme med?
Jeg går å tar meg en røyk.
Da hører jeg på Antony and the Johnsons,det er helt nyyydelig,det er så vakkert og tidenes anbefaling hva musikk angår.
Hør Hope there's someone hvis du velger å sjekke det ut.

Har hatt en liten diskusjon på min nye yndlingsblogg,minuspluss, om Gud,det var veldig intresant og givende.Jeg synes det er fint å bli utfordra på mine egne syn og ståsteder,å måtte gå nye runder med meg selv for å finne min sannhet.

Jeg ble mett idag!
Jeg som ikke føler metthet.
Jeg vet ikke hva det vil si å være mett.
Jeg vet hva det er å fortsatt være sulten,og å være så full i magen at jeg ikke klarer røre meg
på flere timer.
Men gudene,det finnes en mellomting,en sånn der...passe mett.
Det følte jeg på idag,et skritt videre i riktig retning.

Idag har jeg også stilt opp på en fantastisk sak sammen med noen veldig gode venner.
Jeg er tidligere selvskader,og i den forbindelse ba en veldig god venninne og beskytter
meg om å være med helt anonymt,vel,nå vet du som leser dette det,typ bare armen min skulle være med,på et bilde som skal med i magasinet til henne,hvor jeg fikk sminka på et ord som beskrev hva jeg følte når jeg kutta/rispa meg.
Jeg valgte ordet relief,som for meg betyr at på den tiden hadde jeg et behov for å få ut alt det vonde jeg følte inni meg,og jeg fikk det ut gjennom å ja...blø...Den gang føltes det befriende,forløsende,men idag sitter jeg igjenn med arr som til stadighet minner meg på fortiden min,og jeg sitter igjenn med en historie rispa inn i kroppen min som jeg stadig må ta med meg inn i nye livssituasjoner.Jeg skammer meg ikke.Aldri.Men det er ikke altid like lett å stå i spørsmålene fra kolleger,klassekamerater,familie o.l.Det er heller ikke altid like lett å bli minnet på fortiden,det kan være ganske tøft.Men det er historien min non the less,det er tatoveringa mi,her er den,et lite utdrag av livet mitt.
Bildene ble i alle fall helt fantastiske,sånn som de så ut på kameraet i alle fall,
og det var en veldig sterk og givende opplevelse å få være med på det.
Tusen takk Christin Malen for at du ga meg en så minnerik dag,og for at du gjorde den så behagelig,du er flink,vakker og sterk og jeg ser opp til deg.
Håper det neste nummeret av out of step blir en braksuksess,fett på!
Og tusen tusen takk til dere aller vakreste som ble med meg på dette her,dagen hadde ikke blitt i nærheten av så...nydelig,som dere var med å gjorde den.

Jeg fikk fortalt en historie her om dagen som gjorde så enormt inntrykk på meg.
Ei fantastisk fin venninne fra nord fortalte om en gang hun og broren var ute og akte,
så kom nordlyset,og det brant så kraftig,brennbrennbrenn,på himmelen at de krøp hjem,
de ble så redde.
Nordlyset kan virkelig være intenst.
Og vakkert.
(Det er ikke farlig å være intens,i alle fall ikke sammen med meg kjæreste dere vakre der ute)
Så jeg får se til å skrive flere dikt til mitt kjære nordlys,det forige ble jo bare tull.

Uhu!Nå kommer snart mannjan hjem.

Kanskje jeg skulle prøve en siste gang å spille inn låta til søsteren min før de kommer durende inn her.
Søster,jeg skal covre en låt til deg som er den vakreste skrevet til deg og meg,min tvillingsjel.
JA!For jeg har kjøpt meg opptager,bra en og!
Så nå blir det bænj!WIII!
bænj