O gudske juuul,O hellige desember, jeg føler meg så kristen når jeg shopper

Jeg er ikke enig.
Derfor står jeg nå ved å avlyse
eller streike.
Men jeg har kjøpt meg verdens fineste kjole,
og den har jeg planer om å bruke.
Veldig,veldig mye.
Jeg bryr meg virkelig ikke om denne gudsFORLATTE, ja, måneden.
Hva står julen for?
Av følgelige dødssynder kan man plukke ut fire av syv,
hovmod, fråtseri, vrede, likegyldighet, grådighet, misunnelse og utukt,
er det fire for mange til å fronte julen for å være en kristelig godsak?
Jeg mener da det.
Kan tenkes har det en sammenheng med at jeg er viktig
på å faktisk være det jeg påroper meg å være.
Jeg kan tro på Gud uten noen gang å kalle meg selv kristen eller jødisk.
Rett og slett fordi jeg synes intakskravene til himmelen er HELT urimelige.

1 - Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut fra trellhuset.
Du skal ikke ha andre guder enn meg.
2 - Du skal ikke lage deg noe gudebilde eller noen bilder av det som er oppe i himmelen eller nede på jorden eller i vannet under jorden for å tilbe eller dyrke! For jeg, Herren din Gud, er en ærekjær gud. Jeg lar straffen for fedrenes synd komme over barna både i tredje og fjerde ledd, når det trengs, men jeg viser også godhet i tusen ledd for dem som elsker meg og holder mine bud.
3 - Du skal ikke misbruke Herren din Guds navn, for Herren lar ikke den som bruker hans navn til skadeverk være skyldfri.
4 - Du skal helligholde hviledagen. Seks dager kan du arbeide og gjøre din gjerning, men den syvende dagen er sabbat for Herren din Gud; da skal du ikke gjøre noe arbeide, hverken du selv eller din sønn eller din datter eller tjeneren eller tjenestekvinnen eller feet eller innflytteren i dine byer. For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem, og den syvende dagen hvilte han. Derfor velsignet Herren hviledagen og lyste den hellig.
5 - Du skal hedre din far og din mor, så du får leve lenge i det landet som Herren din Gud har gitt deg.
6 - Du skal ikke slå ihjel.
7 - Du skal ikke bryte noen manns ekteskap.
8 - Du skal ikke stjele.
9 - Du skal ikke vitne falskt overfor eller mot din neste.
10 - Du skal ikke begjære din nestes hus; du skal hverken begjære hans hustru, hans tjener eller tjenestekvinne, hans okse eller esel eller noe annet som hører din neste til.

Jeg grøsser!
For det første har jeg aldri vært i Egypt.
Ikke vet jeg heller hva jeg kan rote meg borti av galskap,
kan hende finner jeg meg en dag i en heller uheldig situasjon
hvor jeg blir nødt til å slå ihjel om jeg har interesse av å redde meg selv.
"Du skal ikke bryte noen manns ekteskap"...sludder og vås.
Der har faktisk Jehovas Vitne tatt til vett, for kvinnen i ekteskap
har all mulig rett til å forlate mannen hvis han fraviker
ekteskapets rettesnor.(rettesnor? For et vanvittig ord å bruke.I mangel av noe bedre)
Det er kanskje litt...lite konkret setning.
Ikke bryte med sin egen mann...eller andres?
Typ,gå ikke inn å føkk opp andres ekteskap ved å føle begjær og misunnelse og shizz.
Ikke at det gjorde saken hverken mer eller mindre bedre.

Jeg tar dette jul for konspirasjonen det er.
Desember er full av nisser og bukker og guder og jesuser og tilgivelse.
Og gud forby,shopping.
I say no more.



Tenke seg til,
jeg var nære ved å slippe unna hele greia,
bli sittende igjenn i Bodø mens farsan og bror oppholdt seg i Lofoten
og mor i trønderlag.
Nå blir det Lofottur på meg og gitt.
Til andre eller tredje juledag.
Men jeg har bikkje og snus og en veldig fin kjole.

Smerte

-Jeg vil ikke skifte emne idag, jeg vil forstå smerten.
-Du følte den i går, og oppdaget at den førte til
nytelse. Du følte den i dag, og fant fred. Derfor sier jeg
deg: Ikke venn deg til den, for du kan lett bli avhengig av den,
den er et sterkt rusmiddel. Den ligger på lur i hverdagen,
når vi gir kjærligheten skylden for at drømmene
våre misslykkes. Smerten er skremmende når den viser
sitt sanne ansikt, men den er forførende når den er for-
kledd som oppofrelse og forsakelse. Eller feighet.
Hvor mye vi enn nekter for det, finner vi alltid en utvei til å
ha den hos oss, degge for den, gjøre den til en del av
vårt liv.
-Det tror jeg ikke noe på. Ingen liker å ha det vondt.
-Hvis du klarer å forstå at det går an å leve uten
lidelse, er du allerede kommet langt. Men tro ikke at
andre vil forstå deg. Ingen liker å ha det vondt, og like-
vel oppsøker de fleste mennesker smerte, oppofrelsen,
og da føler de seg rettferdige og uskyldsrene og synes de
fortjener respekt fra barn og ektefeller og naboer, ja,
fra Gud. La oss ikke tenke på det nå, men du skal vite
at det som får verden til å gå rundt ikke er jakten etter
nytelse, men forsakelsen av alt som er vesentlig.
Drar soldater i krig for å drepe fienden? Nei, han
vil dø for sitt land. Vil kona vise mannen hvor fornøyd
hun er? Nei, hun vil at han skal se hvordan hun ofrer
seg og lider for å gjøre han lykkelig. Går mannen på
jobb for å få brukt sine evner og utfolde sin personlig-
het? Nei, han sliter i sitt ansikts sved for å livnære familien.
Og så videre. Barn gir avkall på drømmene
sine for å glede foreldrene, foreldre som gir avkall på
livet for å glede barna, smerte og lidelse under påskudd
av det som bare burde bringe: kjærlighet.

Fra: Paulo Coelho - Elleve minutter

Sprettkniv i baklomma

La mæ hæng dæ
så du slepp å gjør det sjøl.
La mæ vis dæ kordan det føles å bli knivstukke
la mæ dræp dæ om å om igjenn.

La mæ konfronter dæ
se mæ flir av dæ å dine tragedia
Lar dæ ikke gløm at du e i live

La mæ slit dæ i tusen bita
La mæ riv ut hjerte ditt
La mæ et dæ levvanes
Du skal blø så du veit kordan det føles.

Det handler om selvrealisering

Idag kjøpte jeg en foundation.
Den kostet 155,-
Det er mye penger det,for en fattig pønker.
Jeg kjøpte også tre bøker som jeg gleder meg til å lese.
Dopler, Berlinerpoplerne og Elve minutter.
For det handler om selvrealisering.
Å være sitt høyeste potensiale.
Være potelsialet, leve dem, ikke bare ta til takke med at man mest sannsynlig
har et eller annet potensielt i seg, en plass.

Jeg er heldig stilt.
Jeg har opptil flere potensialer.
For jeg kan så utrolig mye.
Jeg kan;
Å lese,
Grunnleggende bransjekunnskap,
Synge,
for ikke å nevne rope!(Utrolig hvor mye jeg kan få ropt ut på 3 min. og 45 sek.)
Klippe hår kan jeg.
Bleike det helt hvitt kan jeg også, hvis det er av interesse,
og det er det i aller høyeste grad.
Jeg kan mange ord. Så mange ord at jeg ikke klarer å bruke dem,
fordi de presser seg alt for ofte på samtidig.
Bredt vokabular, det er heldig.
Snakke er jeg heller ikke så verst til.
Morsomhet og ironi,
utrykke følelser,
si nei,
jeg kan å ta vare på mennesker,
både barn og voksne og friske og syke,
ja til og med dem som ikke kan gjøre noenting.
Jeg kjører bil lett,men det er ikke offentlig godkjent,
det kan jeg ha full forståelse for,jeg har ikke godkjent meg selv enda.
Jeg kan lage mat, er kjempeflink til å lage brødskiver.
Med mindre du er av det slaget som synes det er best
med ETT pålegg på skiva.
ETT pålegg!?
Virkelig? Hvordan klarer du det?
Jeg har ofte tre,om ikke fire pålegg.
Men de matcher greit.
Det er ikke snakk om brødskive med
sjokade,tomat,eple og egg.
Nei,for,som jeg nevnte over, jeg kan å smøre brødskiver.
Jeg er faktisk til og med heidundrende god til å skjære brød også.
Jeg kan norsk og samfunnsfag og nyere historie, til og med matte
er ganske greit, til fag å være, jeg leker ikke matte.
Det er mange ting jeg kan.
Mange potensialer.
Jeg kan bli(satt i lys av alt jeg kan):
Musiker, Sykepleier, Psykolog, Forfatter, Komiker(njæææ?), Kokk,
Frisør og Evig student(ikke bare kan jeg norsk,samfunnsfag og nyere historie,det er spennende).

Det er en ting jeg ikke kan,
bæsje på leggen, drite på draget, tråkke i søla, ete gress,
verden har nemlig blitt grådig på plassen.
Håper jeg.
For det er lite her, i verden.
Skremmende lite.
Så lite at jeg har fått det for meg at uansett hva jeg gjør,stort og lite,
så vil jeg på et eller annet tidspunkt (potensielt) få det slengt tilbake.
Jeg tørr banne på (det finnes ikke skummelt å banne)
at hvis jeg hadde flyttet til den mest avsidesliggende pittelilleminste
bøgda i norge, ville jeg uansett blitt konfrontert med noe en uventet dag.
Jeg ser det hele for meg.
Sitter på kroa til gamla (gamla er en nusselig gammel dame på 8 og sytti år,
som eier ei kro hvor hun på lørdag serverer wiskhy på lørdag og kaffe med nystekte
vafler til en billig penge påfølgende søndag)
en søndag,som alle andre søndager har vært de siste årene,
og drikker krutsterk kaffe,spiser vafler,reparerer mens jeg får vite fra gamla
om hvordan jeg kom meg hjem natten i forveien (dette er nemlig så langt utti gokk,
på bøgda, at det finnes hverken taxi eller buss,og selv om de har sine egne ord
for de fleste andre ord,som utgjør en dialekt av ymse karrakter,har de ikke klart å finne
noe eget ord for akkurat dette fenomenet,taxi,eller buss.Det finnes faktisk ikke
rånere der en gang, men hvis man blir full nok og tøff nok kan man spørre 16-åringen oppi
høgget om man kan få låne den snærte lille gule scooteren hans,og som oftest vil man få til svar:
Nei,men jeg kan kjøre deg hvis du går tilbake til kroa og spørr fadern om det er i orden.
Og de fleste som bor der,har på et eller annet tidspunkt sittet på den gule snærtne scootern,
både en og to ganger i whiskeyfylla,og er klar over hva det medfører og innebærer.)
med mindre hun ikke vet det, da lager vi teorier som er både mer og mindre sannsynlige.
Og mens jeg sitter der å reparerer, kommer det kjørende en mann og en dame i en bil,
og de parkerer, bestiller mat og setter seg ned like bortenfor meg.
Og i første omgang lar jeg det være akkurat sånn uten å tenke mer over den saken.
Men når kvinnen kommer ut av do glor hun på meg som om jeg skulle hatt blodig ketchup tytende ut av øynene og senep i nesa,
og jeg spørr, mer eller mindre uengasjer; Hva glor du på.
Svaret er heller uheldig; Du ser så kjent ut nemlig.
Så har vi det gående.

Nei fysj,verden ble for liten.


Så tenker jeg på,at jeg kan fryktelig lite om biler,
de har rett og slett aldri intresert meg noe særlig,
en peugot kan like godt være en italiensk rotfrukt for min del.
Men det er ganske greit,man kan ikke finne alt intresant nemlig.
Da hadde jeg fått det bra travelt med selvrealiserings-prosjektet.
Jeg synes nemlig jeg har fått det travelt nok som det er.
Nå har jeg fått helgeturnus annen hver helg i kongensgate,
jeg tar studiekompetansen over nett på et år(intresant men tidkrevende),
jeg spiller i band, og ellers skal jeg være morsom, velformulert, lage steike gode brødskiver,
lære meg å kjøre bil, synge i ny og ned, fylle og være sosial(isert).
Og politisk om ikke aktiv så minimum engasjert.
Og belest.
Jeg kjenner allerede at belest begynner å bli et ord med god jording i meg.
Det kan jeg være fornøyd med i aller høyeste grad.

Men Gud!
Han er heldig han!
Bæsja stort på draget når han lagde melkeveien
akkurat på det viset at mennesket tenkte,
her har vi bare fir og tyve timer på oss daglig,
tatt i betraktning av sol og måne og tidevann og hei hvor det går.
Men han,Gud,han har en fordel,
han er nemlig usynlig.

Eg er i live!

Mobilen min er avslått,
fordi jeg synes det meste er uintresant mas
og vås og bladder.
Av det som tikker og takker og vibrer inn
på mobilen min.
Det betyr ikke at jeg har dævva.
Ikke litt engang.
Hvis du trudde det.
Det er i alle fall første tanken som slår meg,
når jeg sender en melding,eller ringer,
uten å få svar
"Å fan,nå er'n dævv."

Det er heldigvis en skjeldenhet at jeg treffer blink
når jeg tenker det.
Det har faktisk aldri skjedd.
Ja.
Heldigvis.

Jeg har altså vært i live de 16 siste dagene.
Utrolig lite dø.
Kunne nesten vært litt mer dø enn jeg finner meg i å være.
Hva har jeg tatt meg til?
spør jeg meg selv.
Og nå tenker jeg så jeg skjelver.
Jeg har jobbet minimalt.
Dritkjip situasjon egentlig,
folk har slutta å trenger ferie og være sjuke,
på jobb.
Derav får jeg ingenting å gjøre.
På jobb.
Der i mot har jeg hengt en hel del ut med en viss en.
En viss Tom.
Det er ofte fryktelig spennende, og intresant.
Vi prater om sånt som jeg synes er ganske greit å prate om.
F.eks."Nønø", "Wæææ" og "Blidlbladldamdidmmm"
Vi har bl.a. gjort flere genuine forsøk på å gå tur,
uten at det har blitt så mye mer enn setninga
"I morgen!Går vi tur"
En dag fant vi oss faktisk i den (u)heldige situasjon at vi sto der,
midt i en tur,og ble regna ned.
Da så vi heller film,
men det var mer enn bare setninga,og det synes jeg vi skal si oss fornøyd med.

Jeg har besøkt Ida alt for lite,
men jeg har besøkt henne.
Hun klarer seg ganske godt,
jeg er fryktelig stolt av henne,
og gleder meg til å ha henne tilbake.

Jeg har kjøpt meg noen nye cd-er.
Depeche Mode - Songs of faith and devotion (jeg har blitt dønn hekta,hele skiva er gull(kald og jævlig *grøsse*) Rush, In your room og One Caress er til å...grine av?)
Morrissey - Ringleader of the tormentors (Dear God pleas help me,mm)
Muse - Absolution (til å faktisk være ei fryktelig pompøs skive digger jeg Time is running out)
Black Debbath - Den femte statsmakt (rååå!skive!Har du den ikke? Kjøp den!)
Black Debbath - Naar de doede rocker
Dimmu Borgir - In sorte diaboli (driiiitbra\m/ wøø)

Vært noen turer på fylla.
Nå er jeg lei.
Det kjeder meg.
Alt annet enn meg selv kjeder meg.
Jeg blir faktisk litt provosert av hvor kjedelig det* er.
Derfor har jeg altså valgt å slå av mobilen.
Og slutta sitte på pc-en.
It's me-time now.
Mennesker er så uærlige,
usympatiske,uelskelige.
Her inkluderer jeg meg selv innunder.
Ikke at jeg ikke kan elske meg selv,
jeg gjør det bare ikke.
Men det kommer seg.
Hele tiden,hver dag,hver time.

Jeg prater høl i hævve på meg selv.
Derimot finner jeg ikke en ting å si til andre.
Utrolig!
Er det noen der ute som tror meg på det?!*gjeipe stort*
Jeg vet ikke helt om jeg tror meg selv.
Jeg er ofte en ustoppelig snakker.
I alle fall med rette menneskene.
O shitt,kanskje jeg har gått tom for rette mennesker.
"Rette".
Eller er det meg jeg har behov for å prate med.
Mer det.

Nå skal Petter komme hjem, da blir det Antibatongøving.
Jeg gleder meg til å få slippe ut innestengt VRRRREDE.
Ø.

skratch,
te

Snart blir det

Is a fight to live less nobel than a fight to survive?

Jeg runder min nittende årsdag om få timer.
For ikke mange år siden sa de voksne
"Det går bedre etter hvert,når du blir elder"
"Hvor mye eldre da?" spurte jeg,et naturlig spørsmål å stille
ved en sådan påståelse,mener jeg.
"Når du blir en 18 - 19 år vel." var svaret,ganske kontant.
Jaså.
Da måtte det få stå å falle på akkurat det.tenkte jeg.
Så jeg gjorde mitt for å ikke komne om av sinne og frustrasjon,
overfor samfunnet.
Alt var politikk.
Når jeg slet med angst,samfunnet hadde skapt frykten.
Når jeg slet med spisevegring,samfunnet hadde skapt bildene.
Når jeg slet med lyst til å leve,samfunnet,storkapitalen,matrealismen,shopping og kjedelighet.
Så jeg gjorde mitt for å komme over sjokkskadene
ved å se og forstå og vite og oppleve.
Jeg fant min resept:
jeg grep tak i alle de små vakre tingene.
Alle de øyeblikkene ble verdt å leve for.
Som lyden av sølepytter,
regn,trommer,stillhet,bladring.
Og for å gripe tak i det måtte jeg finne det.
Og jeg lette og jeg fant.
Det ble min sterkeste meg.
Jeg kunne ligge våken hele natta å se på himmelen,
for å se stjerneskudd,og noen ganger så jeg ingen men en og annen
og av og til mange ganger så jeg opptil en hel del av dem.
Men jeg hatet fortsatt så mye,
det var så mange ting jeg ikke kunne like,ikke i det hele tatt.
Det ga meg livet tilbake.
En verdi ved å leve.
Å elske og hate.
Jeg kom meg opp og ut av gjørmehøle.
Jeg ga meg selv tillitt til å være ærlig med meg selv,
lærte meg at jeg ikke var et offer for samfunnet,men for meg selv.
Fordi jeg har makten til å gi meg selv lykke og undergang.
Jeg bestemmer selv hva jeg vil la meg påvirke av og ikke.
Når jeg gjør meg til et offer for meg selv,har samfunnet kommet for langt
under huden på meg.
Det skal ikke inn i meg,det skal være rundt meg,
Jeg skal kjempe imot samfunnet,ikke mot meg selv.
Jeg nekter å være et offer.

Og nå finner jeg meg i en heller kjedelig situasjon,
jeg kjeder meg.
(latterpause)
For jeg er den eneste som begrenser meg og gir meg liv(og jeg blir dels lat
av å leve i en lite inspirerende verden(legge skylda på verden igjenn?)).
Dessuten tror jeg kanskje jeg har blitt kravstor.
Jeg tror ikke verden kan gi meg så mye som den en gang ga.
Jeg tror ikke verden har det jeg trenger for å skape
det jeg trenger for å leve.
Den er blitt så forutsigbar,så jævlig lite imponerende.
Så liten.
Jeg føler at jeg må gi så jævlig mye for å skape lite.
At storheten må komme av seg selv.
Og det gjør meg umotivert til å leve.
Så fyller jeg dagene med kjedsomhet.
Kanskje har jeg det for lett?
Den gangen jeg la skylden på samfunnet,lot det slippe inn i kroppen min,
inn i meg,kunne jeg være forbanna,og forbannelse er deilighet.
Forbanna fordi det var en trist sak at jeg måtte lide.
Nå lider jeg ikke lenger,fordi verden rundt meg er ikke i meg.
Æsj,jeg er blitt for bevisst min egen frihet.
Og det skal være en god ting!
Det er en god ting!
Jeg må utnytte det!
Men hva skal jeg gjøre når jeg ikke har noe å kjempe mot?
Kjempe for?
Stikke på bowling?
BLOWLING! er bra kjedelig det!Døtte.

Når ble jeg så umotivert?
*fundere på over en sigg*

Når politikerne først de siste dagene har begynt å åpne seg for
IDÊEN om at KANSKJE kan NOE av den globale oppvarmingen være menneskeskyldt,
med arrgumenter jeg har vist siden jeg var 5,som om forurensingfakta
er veldig nytt for hele gjenget oppå slottet.

Når modellmødre får gå ut i avisa og proklamere at modelljentene
er for feite, sommeren 2007, dog feministene har vist nesa si
siden lengre enn jeg kan minnes.

Når mennesker jeg møter på min vei fortsatt henger fast ved:
Å herreguuud,får du i deg nok b-vitaminer og jern som vegetarianer da?!

FrP står fortsatt med nesa i ræva å roper "hjælp en utlending!"
mens de sender flyktninger ut av landet flittigere enn få
og forteller at legen fra afghanistan trenger jobbtrening for å jobbe
som deltids vaskehjelp,
mens Høyre tasser stille,men akkurat høyt nok i de fleste små byer
og messer om at "Sentralisering er tingen"
og "Konkurranse inn i skolen,la dem som er flinke være flinke!"

Fortsatt får religion være politikk,

og er du mot den Europeiske Union anses du fortsatt for å være
nasjonalistfanatiker.

Vi er fortsatt med i FN OG! Nato.

Hvor forsvant foresten debatten om oljeutvinning i Lofoten og Barents-
havet?
Ble for mye motstand? Lagt det på is for en stund,
heller enn å si "Jadda,den er grei,folk flest har sagt sitt,
vi makulerer hele jævla idêen."

Trenger du stønad fra sosen blir du kalt skattesnyltere
mens ingen så mye som løfter en cm på skulderen
når fakta om at pelsindustrien overlever 75% på statlige midler
blir lagt på bordet,pelsindustrien!Hvem faen trenger pels?
(vel jeg kunne i det minstre gjort nytten
av et stort pledd når jeg bodde i trondheim i vinter
og ikke søkte etter sårt nødvendige sospenger til å betale strømregninga)

Snuten herjer som aldri før,tar hasjrøykere og ikkearisknok-ere.

Og kjærlighet,empati,medmenneske/dyrlighet,hva er nå egentlig det?
Så umotiverende,men steike så provoserende.

Nå befinner jeg meg i 20-årene,
jeg nekter å ende opp som dem som brant,men forsvant i røyk
etter fylte 18.
Og jeg har jo strengt talt noe steike viktig å ta meg til her.
Jeg har glemt hvor gøy det er å redde verden.
Så er det kanskje akkurat dette jeg må starte opp igjenn.
Ja,Ingri og alle dere andre,vi må bli politisk igjenn!
Jeg må bli politisk igjenn.
Det er tross alt det jeg elsker.
Mens de andre spilte fotball satt jeg på møter med lokallag som 13-åring.
Og det akter jeg faen meg å gjøre igjenn.
Da har jeg i alle fall en start.

Så er jeg ikke blitt så gammel som jeg var bekymret for,
når jeg startet skrive dette.
Det er ikke så mye som imponerer meg lenger,
men jeg har engasjementet intakt.

Verden jeg glemte deg,
men nå har jeg våknet igjenn.

Hurra for meg!

In the fall she came back

Cult of Luna - Somewhere along the highway

Jeg legger lenkene rundt mine egne føtter
og strammer til.

Samme gamle fylla igjenn!

Da er det jobben.

Var på fylla i går.
Skrumpelever!
Herlig å rææææle.
Skrive mer etter jobb,eller en annen dag,

Så bar det ut på byen etter noen kjappe øl hos Jørn.
Først sto jeg utenfor Sinus
så lenge at edrueligheten begynte puste meg i nakken,
dro ned til Cinema.
Og vi drakk å vi drakk och vi drakk.
Deretter gikk jeg og Jørn i retning Jørns residens.
For å finne Petter,utenfor,avdrukket.
Vi fant ingen Petter,
men!
Vi fant en RV-er sittende på et gjerde.
Ham tok vi med oss videre på veien.
Så gikk jeg der sjanglende å prata politikk
mens Jørn gjorde opptil flere helhjerta forsøk
på å ælje.
Før vi ankom sofa og seng møtte vi enda en kar.
Han sto å bæsa om palestinaskjerfe mitt
og hata meg for det.
Vi slo følge med ham og diskuterte det meste,
men mest av alt muslimer og militæret og FN og Nato og USA
og alt annet engasjerende.

Nevnt over,vi fant ingen Petter,men vi fant Håvard igjenn.
Han fikk være med(ukrengens,jeg måtte dele sofaplass),
vi prata sjit til langt ut på morrakvisten før vi komna om.
Dog jeg kan ikke minnes at jeg sov,
frossen jævel,var jeg.

dro hjem å dusja og slepte meg selv på jobb.

Ræææl.
mmm

She's doin tha deathroll!

Jeg hadde så mange fine titler jeg kunne brukt
til dette innlegget,
men nå ender vi på dette.

Nattevakta i dag gikk bedre enn forige.
Jeg er helt fin i formen.
Litt groggy i gluggan.
Men ellers bra.
Jo,og veldig mye mindre energisk enn ellers.

Når jeg kom inn døra nå 08:06 ble jeg sendt på røva
ut igjenn,tissetur for Luna.
Luna ble veldig oppspilt av det
og oppfant;
La oss kverke den arma!-leken
Den arma var min arm dingledanglende
fra siden av stolen jeg sitter i,
ventende på at dataen skulle starte.
Og hun reiv og hun sleit.
Dødsrullen var også aktivt i bruk.
Til slutt måtte jeg bare sette ned foten(den hun ikke har klart å ta foreløpig)
skjære igjennom måtte jeg rett og slett.
Kjære mister herr fru Luna,arma mi trenger jeg,til både det ene og andre.
Da gikk hun for nesa istede.
Deretter forsøkte hun sin egen hale(nei,ikke min,for jeg har ingen).
Nå har hun gitt opp og lagt seg i gangen.
Har jeg bilde av Luna?*leite*








Dette er Luna
før hun ble til et stort og skrekkelig
Barbro-spisenede monster!
grwæ.






Nei,jo,kanskje man skulle
legge seg nedpå litt før neste vakta starter?
Er ikke så himla trøtt heller,
men det skader ikke,
ikke en ting
å prøve sove.

Pen i fjeset hat i hode

Åh guud,jeg døøør av deilighet!!

Neida

Åjoda!

Nei,jeg er jo Brannmann Sam,kjekk og stram
...? Kar.
Brannmann Sam du kan stole på ham,tamtamtibraaanmansaaam.

Så jævlig ondt i hode i dag.
I dag og.
Vondt å sitte på pc-en,
vondt å ha på lyd,
vondt å se på mat,
kvalmt med mat.
Kvalmt med kaffe og sigg også.

Satte meg ned midt på gulvet
å leka meg med sminke.
Jeg tenker:
Sminke har jeg aldri holdt på med mer enn høyst nødvendig,
så det kan jeg jo ta litt igjenn nå.

Så er det nattevakt igjenn.
Which reminds me,mat!
Og Luna!
Må gå tur!
Med meg!
Jeg med henne!mersom.
Da kjør me.

Regn og snuskevær

Snuskevær
Ruskevær
rusk i vær.
snusk i regnvær.

Jeg sov til klokka 16:30 idag.
Våkna med intens hodepine.
Dusja lenge.
Kledde på meg Lee(li) dongeri(ri)bukse,
svart te-skjorte med Splinter på.
(SPLINTER!)
Moderat sminke.
Drakk vann og satte meg på en stol å så ut vinduet
med føttene i vinduskarmen.
Hjalp mamma å bære opp mat fra bilen.
Spiste maroccosuppe med chili og hvitløksbrød,
drakk mer vann.

(den suppa er foresten sykt god)

Drakk kaffe og spiste kokesjokkis
mens jeg lå å halvsov på sofaen
og prøvde overtale hjernen til å tro på
at det ikke var formiddag,
ikke i det hele tatt.
Første røyk inntatt 21:30.
I regnet.

Ellers har Luna prøvd å spise foten min.
Hun fikk så mange forsøk hun orket,
hva skal man med fot uansett..?

Diagnose: Sykelig Overtrøtt

Symptomer:

• Musklene føles svekket
• Hode flyr akkurat hvor det vil
• Noe fysisk ubehag
• Udefinerbare følelser og reaksjoner
• Urasjonell tankegang
• Svimmelhet
• Økt spyttproduksjon(merkelig nok)
• Sanser forsterkers maksimalt
• Manisk depresivt energinivå

Sove nå?
Kommer ikke på tale!

Jeg er så sulten at det føles
som om magen har deltatt i snuff splatterhorrorkomedie
regisert av Hitchcock med assisstanse fra bl.a. Kubric og Spielberg.
Det føles som om
innvollene er dratt ut av navlen,tyggd litt,tråkket på,
magen er deretter sliza opp,innvollene pakket inn
og sydd sammen med kniv og gaffel.
Men snart blir det pizza.
Kowabungah!
Radical,
RADICAL!

Hurra,God mååårn Nårge(synge)
har starta opp igjenn.
Det er jo så steike trivelig.
Nå er det en dame der som ser ut til å ha parykk.
Parykk!

Fættbra.
Fættbra!

Det funka gjettebra,hur mycket som helst,
å gå nattevakt.
Veldig rolig.
Og jeg følte meg flink.
Det er en bra ting.

Nå er det pizza og farris og senga!

Sitronvann

Har vært våken og i fin form siden 13.40,
dusja kjapt,lagde stygg middag,glana tv,
slo av tv-en og glana data mens jeg funderte
på trivelige ting å gjøre.
Kom på opp til flere triveligheter:

• Gå tur i skogen å ta bilder
• Ringe Petter...
• ...hjelpe Petter å rydde ned hybelen
• Spille gitar
• og drikke te.
• Begynne lese ny bok
• Leke med farger
• Dusje på nytt
• Gå tur med Luna

Jeg endte opp med å stikke til byen med Tonje.
Å se på klær og sko og sånt.
Det var hverken veldig fint eller morsomt.
Men Tonje er begge overnevnte,og hun spanderte kaffe.
(takk for kaffe Tonje).
(og trivelighet).
Møtte Iselin.
Hun har kjøpt seg bil, den var fin.
Jeg ble inspirert til å ta lappen.
Det får jeg vel gjort fort nok.
Vi avtalte poker og birraz i morgen kveld.
Poker er så artig!
Selv om jeg er litt for ivrig på All In.
Men man lærer av den slags,
Du går ikke all in når:

• Det ligger tre ess på bordet,og du har null
• Det ligger to konger og et ess på bordet, og du har ingenting
• Når det eneste du har er evnen til å bløffe,
• ...den evnen som foreløpig ikke har funket mer enn ên gang på tre timer.

På nyhetene handler det om at eldreomsorgen har behov for mange fler sykepleiere,
jeg er sikra jobb! Jej.

Også er det ei dame som sier:
"Det er KVALMT hvordan politikerne plutselig bryr seg
om de eldre ved valgkamp"
Fyyy faen,jeg dør av enighet.

*drikke smoothie*

Jeg er så lat!
Det blir bedre til høsten.

Nattevakt snart.
Jeg tar med meg pepsi og bok.

Little red riding hood takes a walk through poluted forest

Freeshine

Vi gir døgnrytme fyken i kveld.
Til fordel for...våkenheten.
(skal uansett jobbe 2 nattevakter og 2 kveldsvakter
denne uka,så døgnrytmen blir med mer enn ên twist uansett)

Freeshine
Første gang jeg hørte dem
var på Sinus i Bodø
en kald vinterkveld i børjan av mars,2006.
Kalde vinterkvelder i Bodø,
er virkelig KALDE vinterkvelder.
Nevnte kald vinterkveld,var en fredag.
Barbro var per tid per def mongo.
Denne fredagen,
og alle andre fredager de siste 6 årene
hadde vært tarvelige som få.

Denne dagen hadde jeg våget meg ut
i Bodøvinteren
for å være behjelpelig konsertarrangør for
Klubb Nødutgangs bråkefest.
[altså ikke for Xrk's senere arrangement
med bl.a. Freeshine på lista]
Jeg sitter i et ganske lyst Sinuslokalet i 6-tida på ettermiddagen,
prater med folk flest,drikker kaffe.
Aner generelt vedvarende mongo og lite om ikke ueksisterende fare.
Det er et band der,
som det ofte er en fredags ettermiddag på Sinus.
Trommisen i nevnt band går på scena
for å gjøre lydprøve.
Og hehe.
Jeg sitter her og Ole Markmus sitter der
(et annet sted)
Vi begynner å klappe med.
Lage ting sammen med det foreløpig ukjent trommis spiller.
Ikke for å være ekle,
ikke i det hele tatt.
Det var inspirerende saker.
Den lille lydprøven han kom med.
Jeg hiver meg rundt for å gjøre det jeg er kommet for å gjøre
og før jeg aner ordet av det står hele bandet på scena,
fortsatt lydprøve,men med en vokal som kjører kjøttøksa
i både ryggmarg og tarm og skinn og bein på meg.
Jeg visste ikke hva bandet het
eller når de skulle spille.
Men jeg måtte få med meg konserten deres.
De forsvant,som alle andre band på Sinus gjør,
når lydprøven er ferdig allerede klokken 20.
Og på Sinus var jeg.
Fortsatt.

Bidlbadl og dikkedarier og ti timer senere
(nei,ikke i det hele tatt)
går de på scenen på nytt igjenn.
For å spille,
konsert,
som band gjerne gjør.
Første band ut.
(eneste bandet jeg kan huske,
så kan ha vært både først og sist og midt inni)
Det første som slår meg er at alle er sinnsykt vakre.
ALLE,hele jævla bandet.
Bare ved å stå der,å være i livet.
Første låta de spilte var...catchy...
(sorry,men the boy is a riot,er faktisk akkurat det)
og jeg tenker:
1.Danse
2.Ikke dans,lytt
3.Faen,endelig.Ekte.

Etter denne kommer det låter til meg
som...jeg ble kvalm.
Og svimmel.
Og euforisk.
Og ... !!!
På et tidspunkt går vokalisten,
iført fin grønn kjole og hatt
ned i publikum.
Og synger.
Og ... ser folk inn i øynene.
Og jeg tenker: Du må komme hit.
Så står han foran meg.
Og jeg ser ham inn i øynene.
Og kjøttøksa som tidligere ble smelt i ryggen på meg
blir dratt ut og plasert der den bomma ved lydprøven.
Akkurat der ja.
Og jeg...det jeg ser er så sant.
Så sant som noe noensinne har vært sant før.
Aldri! før og aldri igjenn ser jeg den sannheten.

Bassisten står med ryggen til under nesten hele konserten
og spiller...de fantastiske ...mmm.
Og trommisen,han finnes ikke tilstede,
men faen hva han spiller er så intenst og sykt og..ærlig.
Jeg ser gitaristen gråte.
Jeg hører gitaristene gråte.
Så hvordan de..hadde hverandre.(det var fint det.)

...for første gang på flere år...kunne jeg stole på noe igjenn.
Tro på noe.
Vite.
...for første gang i løpet av hele mitt liv følte jeg meg...
ikke ensom.
Bare musikken.Gjorde meg. ...ikke ensom.

Det var så sterkt.
Jeg kunne ikke gjøre annet enn å ta i mot.

Hode over vannet.


Konsertene i ettertid har vært.
Bare ENDA jævligere.
Det er morbid og det er mørkt og det er...
vondt og bra og fint.
Og sinnsykt viktig.
Det er det peneste jeg vet.
Det er det absolutt peneste jeg vet.
*tenke*
Det peneste.
Det finnes ingenting som er mer nydelig.
Som har mer hjerte(anatomisk korrekt og i live)
sjel,godhet,sårhet,galskap,alt det vakre.
Enn Freeshine.

"Ta vare på Freeshine"
Det skal jeg gjøre,
bokstavelig talt.




Hehehe...
apropo det.
Etter konserten på Sinus bar det av sted til Friheten,
der hvor bandene skulle sove.
Jeg drakk meg dritings på Sinus først.
Også viste jeg et av de andre bandene som hadde spilt der den kvelden,
veien til ...Friheten.
Når jeg kommer dit er folk flest enten dritings eller slokna.
Noen kommer bærende på Odda.
Og han ser helt jævla...øøø
...JÆVLIG UT!
Hehehehe.
Odda hadde tryna i ei trapp og knalla skallen sin i et eller annet.
Derav bruker jeg store deler av natta på å sjekke at han ikke dævver
av hjernerystelse(eller hva andre grunner det er for å ikke la folk være i fred
hvis man mistenker hjernerystelse).
...Det var vel strengt talt ingen mistanke om hjernerystelse,
fyren var tross alt helt jævla deformert i tryne etter nærkontakten med kjellern.


Høre Freeshine?
www.myspace.com/freeshine
www.freeshinerock.com

Tedrikkeren

Jeg sto opp 11.30 i dag,
dro meg selv til sofaen.
La meg.
Sovnet.
Sto opp igjenn 13.00,drakk litt kaffe.
Slepte meg selv i dusjen.
Dusjet lenge.
Gikk tur med Luna,sol var det,ute,og varmt,nesten ikke vind.
Dro til bussen 14.30.
Var på jobb 15.00
Jobbet til 22.00
Satt på med Heidi hjem.
Så tv og præka sjit med mor mi.
Spiste litt grøt.
Og nå drikker jeg
te.


Skjedde ikke så mye spennende på jobb.
*tenke*
Jeg drakk mye kaffe,
drikker altid mye kaffe på jobb.
Jeg krakka mye mat,
all mat krakkes på jobb.
[og Krakke er pikadø bra rart til ord å være]
Jeg fortalte to av mine medarbeider om mitt magiske jeg,
uuu....BØ!
hehehe.
Jeg tørka bæsj.
Jeg gikk en tur til byen å kjøpte ei bok.
Der møtte jeg Camilla og øø...Håvard?
Ble stående å prate parken med dem litt.
Før jeg tok til vett og fornuft og sans og samling
å pelte meg tilbake til arbæh.
Fint solvær.
Hørt på Led Zeppelin og Black Sabbath med en av brukerne.
Lagde mat.
Var flink.

Og nå drikker jeg...
te.

What an interesting life!
seitndamn.

Ikke tenker jeg så mye for tiden heller.
Er litt sinna på jobb.
Fordi kommunen er en dårlig kommune.
Tregest.
Vanskeligst.
Gjør ikke mye,
med ting man må gjøre noe med.
Skrekkelig irriterende.
Særlig når det går utover liv og helse.
Til de fleste,faktisk.

Jeg har også tenkt at jeg kanskje
skal melde meg inn i Rødt,igjenn.
Det er tross alt dem jeg altid har holdt mest med,
for uten om meg selv,
som jeg holder enda mer med.
Og av.
Menneh...
politisk korrekthet...DET er slitsomt det.
Og fins det noe en kommunist/folkedemokrat kan,
så er det akkurat DET.
Når jeg flirer er de sinte,
og når jeg blir sint,
...joda,da er de fortsatt sinte.
Nei,jeg har møtt veldig mange trivelige kommunister.
En gang møtte jeg til og med en trivelig maoist!
Han var trivelig han!
Og veldig tjukk å søt.
Morsom også.
Vi brukte all vår ledige tid på UMEU-konferansen
til å klistre opp Mao-klistermerker på...
det meste.
Inklusivt auf-ervesker.heheee.
Tror faktisk vi fikk sneket et maoklister
inn i O-en i norge ut av eøs-banderet.
Jeg er god til å debatere,
og elsker politikk.
Men,er jeg en partipolitikkting?
Jeg har prøvd det før.
Meldte meg ut.
Den gang fordi det var for mye preik og forlite action!
...og fordi jeg kjente at lille kommunisten i magen
hadde falmet.
til fordel for.
millitant anarkist.
Får se.
Er tross alt veldig så artig å stå
i sentrum å dele ut Rødt-løpiser
og se hvordan noen mennesker klarer å...
virkelig...
bare...
ÅPNE BOKA!
øøø.
Hæ?
Barbro!
Ja.
Nei,men du vet nå.
Hvordan de vrir seg unna,danser forbi,
plutselig har en telefon i handa,og prater,
skjærer grimaser fra hælvete.
O.l.

N&U var morsomt det!
Spesielt fordi man setter seg så fint bra inn i sakene.
Og blir rått flinke til å argumentere dem.
For så å aksjonere!
Mmm...aksjonere!
Men jeg er lei av miljøkampen.
Det tar så pesse lang tid å banke vett inn i knollen på politikerne.
Stygge eklingene.
Det var saklig Barbro.
Nei?
Nei.
Jeg er ikke lei av miljøkampen,
jeg gir den ikke opp typ.
Bare...grøss...politikere...
Uærlige djeveldyrkere,vampyrer,demonsykopater.
oj!

Nå drikker vi opp te-en.
Og laller.

Så blåggar me

Nå var det så mange som ordna seg blogg.
Ikke egentlig så mange.
Martine og Ingrid.
Men de skal gjøre så mye spennende dette året.
Ingrid reiste til Oslo med en koffert og ei eske.
Ingen plass å bo.
Bare...dro.
Tøft.
Martine skal være med på TenSing Norway.
Blir sikkert en hel del livleving der og.
Mens jeg.
...jeeeg....
skaaal...hm'mhm.
Være i Bodø.
Å...jobbe.
Og...ta allmen fag,
my laziness haunts me up.
Og AntiBatong.

Så skal jeg prøve skrive blogg hver dag,
skrive om hva spennende jeg kan komme på.
Nesten som en test,
er live mitt verdt å leve (...i bodø)?

Er live mitt verdt å leve?

(...i bodø)