Status Recuperatio

Psjusk

Vi var psjuske,
i kroppen og sjela,
kroppen led under kvalme,
og sjelen under tunge tanker.
Så vi la ned hele oss selv i en seng under mange dyner,
og var psjuske barn sammen.
Vi drakk heksebrygg, det hjemmelaga, det som lindrer alt,
med chili(rød - rotchakra), ingefær(gul/orange - harachakra/solar plexus),
hvitløk(hvit og lilla - kronchakra/høyere selv) og litt honning for å smøre følelsen
med søt,søt sødme, bier og blomstersødme,
for å fortelle hverandres og vår egen helhet at vi så vi var mindre
denne dagen enn andre dager, de dagene vi er kjempestore,
de dagene vi ikke bare er et lys, men et gigantisk bål
(de gjorde oss en tjeneste når de brente oss, vi vet hva det vil si å ha et legeme i fyr å flamme).
Vi så på hverandre og ble speil på oss selv, så elsket vi oss selv,
fordi du elsker meg og jeg elsker deg.
Akkurat denne dagen var en like god dag som andre dager,
kanskje til og med litt bedre enn flammedager,
fordi at selvrespekten og selvverdet ble så styrket av oss når vi la oss ned og respekterte
og aksepterte og helbredet den psjuske helsa vår.
Jeg husker ikke dagen før eller etter, men jeg husker den dagen der.
Og jeg husker deg,hvordan du tok meg tilbake til barndommen den dagen,
og samtidig fram i tid, der hvor jeg er den voksne som helbreder sitt barn.

Det er lov, og vi bør tillate oss selv å av og til ligge midt på dagen under 3 dyner på 5 hodeputer,
og varmer kroppen vår og sjela vår på dampende heksebrygg og varme følelser for oss selv og hverandre,
livet er tross alt aldri så vanskelig og så lett samtidig som når vi anerkjenner at vi er levende
og helbreder at helheten rystes og rives av at vi er her.
Det er en nødvendighet for at vi skal kunne reise oss og fortsette å gå, uten å måtte bruke for lang tid
fordi nedslaget ble for hardt da vi lot fallhøyden bli for stor.

(for å elske deg må jeg elske meg, så jeg elsker deg og meg og oss og alt vi er,
kjære Tone Malina, følgesvenn, jeg er glad din sti er plasert så nært min egen
at jeg kan rekke ut hånda å der er du, og når trærne står tett og det blir mørkt,
så myser jeg med øynene og der ser jeg lyset ditt uansett.
Du er elsket)

-sjuk -psjuk -psjusk -helbredelse

Impendo Aeterno - Evig ekspanderer sjelen

Hun tok en stille spasertur med en blomst et sted på en sti.
Strøk blomsten over bladene, snuste inn duften av den, så den leve av lyset og lyse av liv.
Bevegde hendene ned mot blomstens, da den plutselig på magisk vis trakk seg sammen
og forsvant, av frykt for å såre henne som hadde funnet den, og jeg tror hun tenkte dette:

Ikke vær redd for å såre.
Man kan ikke såre,
for å være såret må man ha sår.
Sjelen kan ikke såres.
Den kan rystes,føle seg revet,pulsere,
ikke ulidelig,men lidelig.
Sjelen føler skjelvene fordi hjertet tar temperaturen
på varmen og kulden.
Og når hjertet føler varme, kjærlighet,
eksploderer det, det blir macro, det vokser.
Hjertets oppgave er dog, selv når det ekspanderer på sitt mest brutale vis,
også kroppens livgiver, det får blodet til å strømme, sirkulere,
det må trekke seg sammen.
Når hjertet forstørres og samtidig pulserer,
blir kroppen ekstatisk og sjelen forstørret.
Når hjertet på den andre siden føler kulde, at kjærligheten ikke bare har sluppet taket,
lagt seg i dvale, men forsvunnet helt,
da gjør det noe vi kaller å briste,
men hjertet er fortsatt det som pumper blodet ut i årene og gir liv,
så når hjertet imploderer, krenger, synker,
går fra macro til micro,
vil det fortsatt forstørre seg og trekke seg sammen
og sjelen føler seg levende, eldre når hjertet minner
kroppen på at man er i live.
Den største gaven vår sjel kan få er at vi er levende, ikke bare i live.
Skjelvene,drønnene,pusten og peset, fra macro til micro fra macro til micro,
gjør hjertet hele tiden, noen ganger eksepsjonelt stort, andre ganger bemerkelsesverdig lite,
men aldri så mye som når det brister og når det bærer.
Våre aller mest trofaste venner, er de som er i oss selv, hjertet og sjelen,
uten dem opphører vår eksistens.
Vi, jeg-et, går gjennom livet med dem tilstede hele veien.
Og den største gaven vi kan gi oss selv
er å altid fortsette å gå.

Den som ga sjelen vår føde var ikke et tap da den forlot, ondskap i kjærlighetens forkledning,
den var vår lærer og følgesvenn da vi var der vi var på stien til dit hvor vi fortsatt skal.
Denne følgesvennen var en velsignelse, en gave, da den minnet oss på å være levende i det som var der
akkurat da.
Der du er nå, der er du med ditt hjerte og din sjel altid intakt, trofaste og ubetinget.
Med håp om at du står et sted å ser en blomst inn i øynene, med hånden på ditt eget hjerte,
og vet at du allerede er et hele. Du er hele deg. Og blomsten er et hele som har dukket opp
på din sti for å gi sjelen din og hjertet ditt en grunn for å være den du er.
Grunnen, som er, at du er, hele deg.
Evig ekspanderende.

Krampeangstfall

"Hm? Hei. Hvor jeg skal? Jeg skal til havet å sende post,
flaskepost. Der står alle mine tanker, refleksjoner og hemmeligheter."

...
"Nei, dette er første gang jeg sender flaskepost,
jeg har nemlig brukt hele livet mitt til å lære meg å kaste langt,
faen så langt, fittelangt, til universet og forbi! kan jeg kaste.
...eller i alle fall til New Zealand, for denne flaskeposten må langt vekk,
langt langt og lenger enn langt.
Helst til en eskimo bosatt på et isflak nær sørpolen, og eskimoen og isbjørnen får noe å se på
i lange tider, for denne flaskeposten er nemlig ganske så visuell, jeg håper bare ikke de har tilgang til riktig ordbok, eller internett,
FACEBOOK!!! faen,til universet og forbi!"

Vi er flere
Krampeangstfall-fortellere:
http://minuspluss.blogg.no/
-gå inn å les om prosjektet.

http://bildertilsalg.blogg.no/

http://flyingdaisy.blogg.no/

http://youneverknewme.blogg.no/

http://justfuckedup.blogg.no/

http://iselinstorm.blogspot.com/

http://chalten.blogg.no/

http://rodskjegg.blogg.no/

http://pandapoker.blogg.no/

Flekker tenner

Jeg pusser tenner.
En av tennene har flekk,en flekk,Flekken,kaller tanna den.
Flekketanna er tanna over alle tenner,
alle MINE tenner.Andres tenner bryr hverken jeg eller Tanna oss om.
Vi bryr oss ikke om tenner som ikke har med oss å gjøre.

Jeg pusser tanna med flekken ekstra nøye,pussepusse,eller pusspuss.
Da innser jeg at tanna over alle tenner har anskaffet flekken for ekstra
kos,oppmerksomhet og omsorg,så jeg gir den det,pusspuss.
Og den koser seg,storkoser seg,gjør den,tanna over alle tenner,
for endelig får den litt mer kos enn alle de andre kosete tennene.

Jeg forteller tanna at om den så gjerne vil ha Flekken så skal den få det.
Og den sier at det tar den som en selvfølge,i mot setning til
legen over tenner,også legen over tannen over alle tenner,
den sier at jeg har en flekk på tanna,jeg sier at det er jeg klar over.
Tennerlegen sier at den skal vi ta bort,hva legen mener med "vi"-et
i setningen for informasjon om hva "vi" skal gjøre med tanna i dag,
det vet jeg ikke,men jeg føler meg ikke innkludert.
Tanna føler seg heller ikke videre inkuldert i avgjørelsen og i alle fall
ikke i "vi"-et.Fordi tanna er inkuldert i "den",og ikke i "vi".
Vi føler oss ikke inkludert.

"Vi" legges bakover i stolen,under slipern.og legen.
Her skal vi ligge,også Flekken,men den forsvinner snart,da vil det
bare være oss igjenn."Vi" gleder seg,det kan jeg se.Vinkelen er god.
Og slipern er klar.
Jeg prøver å si:Spyttet mitt kveler meg når jeg ligger på rygg.
Jeg sier: gurglegurgle.
Tanna sier: hjelp,hjelp.og au.
Legen putter sugerør i munnen min,og setter opp styrken på drenasjen,
spyttproduksjonen er nesten uovervinnelig,drenering pågår.
Det suger.

"Spytt ut"
Jeg spytter mens jeg tenker at det var spenstig sagt.
Som gir meg videre assosiasjoner til sag,og sahg,men det er en digresjon
jeg ikke vil tillate meg selv,så jeg vender tilbake til sag,
tanna føler seg saget,flekken føler seg slipt,tennene føler på slepet.

Jeg pusser tennene når jeg kommer hjem,jeg fikk gul gugge med banansmak
på dem,det liker ingen,ingen vil ha banansmakgugge.
Så jeg pusser den vekk,et par av tennene setter ekstra stor pris på
pusspuss-et.Det gleder meg.Men Tanna,den føler seg mer ensom en noen gang.
Jeg merker det,i nervene merkes det,at Tanna er misfornøyd,
så jeg gir den litt ekstra puss,selv om den ikke har Flekken å pusse.
Pusspuss,sier jeg.
Pusspuss,sier tanna,
Nervene jubler.

Jeg har en tann - biter - tennene - tente.

La edderkoppen finne deg

Hemmeligheten er ikke å finne en edderkopp,men å la edderkoppen finne deg.
Hold øynene åpne.

Jeg ønsker meg en bil som starter av og til,helst som oftest,men ikke altid.
Dette er ikke for å gjøre det vanskeligere for meg selv,
men for at jeg skulle sette bedre pris på bilen.

Det var alt jeg hadde for nå.

Der det er hjerterom er det lykke

Hos oss bor det nå en edderkopp på badet,den kom kravlende fram fra under dusjkabinettet
tidligere i kveld.Jeg har veldig lyst til å gi den kos,men den virker ikke direkte kosesyk.
Den virker faktisk direkte redd,redd?For meg?Meg trenger den ikke være redd,hvis jeg fikk tak i den skulle jeg tatt vare på den som best jeg kunne,jeg skulle tatt fram det gamle akvariet vårt og laga det fint til den der,det blir kanskje litt stort,kanskje sånn som verden føles for meg,stor,veldig stor,så det kan jeg forstå,at den kan synes det blir vanskelig om jeg gir den det gamle akvariet,selv om det blir fint,finere enn alle andre verdener,til og med min egen,som bare blir finere og finere.
Ja,jeg forstår den,for på mange måter,egentlig bare på en måte,identifiserer jeg meg med den åttebente lille krabaten som har tatt bolig i vårt hus,for når den blir redd fryser den og tenker seg usynlig,og akkurat det samme gjør jeg,jeg stivner,jeg blir stående fryst,også tenker jeg meg så liten og usynlig som jeg bare kan.Av og til funker det,og når det ikke funker så piler jeg avsted fortere enn faen,og det gjør også Krabaten,bare at den har noen fortrinn,den har fire flere føtter enn meg,så det går unna,sykt fort,går det,som et lyn.Uten torden.For den er liten,og liten flate mot stor flate gir lite lyd,tror jeg.Jeg vedder ikke,men jeg tror,du må gjerne utfordre meg på denne teorien.Altså identifiserer jeg meg med den på mer enn en måte,og det kan jeg like.
Men jeg dekker til det pittelille åpenrommet mellom døra og gulvet inn til rommet mitt,
for jeg vil ikke verken med eller uten vilje spise den mens jeg sover.
Det skal jeg etter nøye vurdering ikke utdype mer i detalje,i tilfellet du har agrofobi,agrofobi er foresten sosial angst,og ikke edderkoppangst,som er noe helt annet og den typen angst jeg egentlig skulle foreslå at du kanskje har på fagspråget,eller terminologien om du vil.
Liten flate mot stor flate ikke stort pang.
Araknofobi.
Da foretrekker jeg agrofobi,letter å kontrollere,på mange måter,ikke alle,men fler måter enn frykt for edderkopper,de er tross alt over alt.
En gang,midtvinters,denne vinteren,så jeg en sommerfugl,kanskje ikke en sommerfugl like mye som et skue med hvite sommerfugl-vinger,jeg vet ikke om det går for sommerfugl,denne hadde noe større flate enn den pittelille edderkoppen og kan dermed teoretisk sett forårsake større pang når flate møter flate.
Jeg tok bilde av den for å se om den var virkelig.
Det var den.
Nå trenger jeg ikke ta bilder lenger for å forsikre meg om den allment aksepterte virkeligheten.

Til kjernen:
Vi har en edderkopp på bade,og der skal den få bo,for der det er hjerterom er det husrom,og der det er husrom er det edderkopper,og edderkopper er lykke og hestesko er lykke,her i huset har vi begge deler,og hesteskoen henger denne veien= U,for å samle opp lykke,litt som en nødproviant om ulykke skulle inntreffe,da kan vi bare ta ned hesteskoen og helle lykke over oss,så lykken kommer på plass,med lykke tilbake i livet kan den henges opp igjenn og begynne å samle igjenn,så får vi håpe en edderkopp kommer spankulerende.
Ånei!Tenk om hunden spiser opp lykken min?!
Borris!!Du må ut!Løp!Løp for lykken og livet!!Min lykke ditt liv.

Over og ut.