I år blir det konserter så det rekker:
Depeche Mode(har vært på i Bergen og det var vilt fantastisk nydelig)
Jarboe!
Årabrot
Shining
Taake
Converge!
Motorpsycho!
Iggy and the Stooges!
Swans?
Oppdaterer senere.
lørdag 6. februar 2010
onsdag 3. februar 2010
RA RA RA RA!
Jeg føler veldig for å oppdatere bloggen min,men hva har jeg å komme med?
Jeg går å tar meg en røyk.
Da hører jeg på Antony and the Johnsons,det er helt nyyydelig,det er så vakkert og tidenes anbefaling hva musikk angår.
Hør Hope there's someone hvis du velger å sjekke det ut.
Har hatt en liten diskusjon på min nye yndlingsblogg,minuspluss, om Gud,det var veldig intresant og givende.Jeg synes det er fint å bli utfordra på mine egne syn og ståsteder,å måtte gå nye runder med meg selv for å finne min sannhet.
Jeg ble mett idag!
Jeg som ikke føler metthet.
Jeg vet ikke hva det vil si å være mett.
Jeg vet hva det er å fortsatt være sulten,og å være så full i magen at jeg ikke klarer røre meg
på flere timer.
Men gudene,det finnes en mellomting,en sånn der...passe mett.
Det følte jeg på idag,et skritt videre i riktig retning.
Idag har jeg også stilt opp på en fantastisk sak sammen med noen veldig gode venner.
Jeg er tidligere selvskader,og i den forbindelse ba en veldig god venninne og beskytter
meg om å være med helt anonymt,vel,nå vet du som leser dette det,typ bare armen min skulle være med,på et bilde som skal med i magasinet til henne,hvor jeg fikk sminka på et ord som beskrev hva jeg følte når jeg kutta/rispa meg.
Jeg valgte ordet relief,som for meg betyr at på den tiden hadde jeg et behov for å få ut alt det vonde jeg følte inni meg,og jeg fikk det ut gjennom å ja...blø...Den gang føltes det befriende,forløsende,men idag sitter jeg igjenn med arr som til stadighet minner meg på fortiden min,og jeg sitter igjenn med en historie rispa inn i kroppen min som jeg stadig må ta med meg inn i nye livssituasjoner.Jeg skammer meg ikke.Aldri.Men det er ikke altid like lett å stå i spørsmålene fra kolleger,klassekamerater,familie o.l.Det er heller ikke altid like lett å bli minnet på fortiden,det kan være ganske tøft.Men det er historien min non the less,det er tatoveringa mi,her er den,et lite utdrag av livet mitt.
Bildene ble i alle fall helt fantastiske,sånn som de så ut på kameraet i alle fall,
og det var en veldig sterk og givende opplevelse å få være med på det.
Tusen takk Christin Malen for at du ga meg en så minnerik dag,og for at du gjorde den så behagelig,du er flink,vakker og sterk og jeg ser opp til deg.
Håper det neste nummeret av out of step blir en braksuksess,fett på!
Og tusen tusen takk til dere aller vakreste som ble med meg på dette her,dagen hadde ikke blitt i nærheten av så...nydelig,som dere var med å gjorde den.
Jeg fikk fortalt en historie her om dagen som gjorde så enormt inntrykk på meg.
Ei fantastisk fin venninne fra nord fortalte om en gang hun og broren var ute og akte,
så kom nordlyset,og det brant så kraftig,brennbrennbrenn,på himmelen at de krøp hjem,
de ble så redde.
Nordlyset kan virkelig være intenst.
Og vakkert.
(Det er ikke farlig å være intens,i alle fall ikke sammen med meg kjæreste dere vakre der ute)
Så jeg får se til å skrive flere dikt til mitt kjære nordlys,det forige ble jo bare tull.
Uhu!Nå kommer snart mannjan hjem.
Kanskje jeg skulle prøve en siste gang å spille inn låta til søsteren min før de kommer durende inn her.
Søster,jeg skal covre en låt til deg som er den vakreste skrevet til deg og meg,min tvillingsjel.
JA!For jeg har kjøpt meg opptager,bra en og!
Så nå blir det bænj!WIII!
bænj
Jeg går å tar meg en røyk.
Da hører jeg på Antony and the Johnsons,det er helt nyyydelig,det er så vakkert og tidenes anbefaling hva musikk angår.
Hør Hope there's someone hvis du velger å sjekke det ut.
Har hatt en liten diskusjon på min nye yndlingsblogg,minuspluss, om Gud,det var veldig intresant og givende.Jeg synes det er fint å bli utfordra på mine egne syn og ståsteder,å måtte gå nye runder med meg selv for å finne min sannhet.
Jeg ble mett idag!
Jeg som ikke føler metthet.
Jeg vet ikke hva det vil si å være mett.
Jeg vet hva det er å fortsatt være sulten,og å være så full i magen at jeg ikke klarer røre meg
på flere timer.
Men gudene,det finnes en mellomting,en sånn der...passe mett.
Det følte jeg på idag,et skritt videre i riktig retning.
Idag har jeg også stilt opp på en fantastisk sak sammen med noen veldig gode venner.
Jeg er tidligere selvskader,og i den forbindelse ba en veldig god venninne og beskytter
meg om å være med helt anonymt,vel,nå vet du som leser dette det,typ bare armen min skulle være med,på et bilde som skal med i magasinet til henne,hvor jeg fikk sminka på et ord som beskrev hva jeg følte når jeg kutta/rispa meg.
Jeg valgte ordet relief,som for meg betyr at på den tiden hadde jeg et behov for å få ut alt det vonde jeg følte inni meg,og jeg fikk det ut gjennom å ja...blø...Den gang føltes det befriende,forløsende,men idag sitter jeg igjenn med arr som til stadighet minner meg på fortiden min,og jeg sitter igjenn med en historie rispa inn i kroppen min som jeg stadig må ta med meg inn i nye livssituasjoner.Jeg skammer meg ikke.Aldri.Men det er ikke altid like lett å stå i spørsmålene fra kolleger,klassekamerater,familie o.l.Det er heller ikke altid like lett å bli minnet på fortiden,det kan være ganske tøft.Men det er historien min non the less,det er tatoveringa mi,her er den,et lite utdrag av livet mitt.
Bildene ble i alle fall helt fantastiske,sånn som de så ut på kameraet i alle fall,
og det var en veldig sterk og givende opplevelse å få være med på det.
Tusen takk Christin Malen for at du ga meg en så minnerik dag,og for at du gjorde den så behagelig,du er flink,vakker og sterk og jeg ser opp til deg.
Håper det neste nummeret av out of step blir en braksuksess,fett på!
Og tusen tusen takk til dere aller vakreste som ble med meg på dette her,dagen hadde ikke blitt i nærheten av så...nydelig,som dere var med å gjorde den.
Jeg fikk fortalt en historie her om dagen som gjorde så enormt inntrykk på meg.
Ei fantastisk fin venninne fra nord fortalte om en gang hun og broren var ute og akte,
så kom nordlyset,og det brant så kraftig,brennbrennbrenn,på himmelen at de krøp hjem,
de ble så redde.
Nordlyset kan virkelig være intenst.
Og vakkert.
(Det er ikke farlig å være intens,i alle fall ikke sammen med meg kjæreste dere vakre der ute)
Så jeg får se til å skrive flere dikt til mitt kjære nordlys,det forige ble jo bare tull.
Uhu!Nå kommer snart mannjan hjem.
Kanskje jeg skulle prøve en siste gang å spille inn låta til søsteren min før de kommer durende inn her.
Søster,jeg skal covre en låt til deg som er den vakreste skrevet til deg og meg,min tvillingsjel.
JA!For jeg har kjøpt meg opptager,bra en og!
Så nå blir det bænj!WIII!
bænj
torsdag 21. januar 2010
Til nordlyset
Til nordlyset
Kjære nordlys
Jeg er vill og vakker
Ta meg.
Nei.
Neineinei.
Kjære nordlys
DU er vilt og vakkert.
Der du stråler,skinner,brenner
brenn brenn brenn for meg!
Jeg er din slave.
Jeg er din gud.
Jeg holder deg i hånden.
Å lar deg være her,lar deg være nær,
for jeg forguder deg.
Og du skal forgudes.
Brenn brenn brenn blandt stjernene.
Men du,kom ikke for nær.
Vik fra meg,vik sa jeg!
Jeg vil ikke mer.
Jeg vil mer nå.
Jeg vil at du skal brenne i meg,som du brenner
for meg.
Ta meg med deg hjem,dit hvor du bor,
et vakkert sted,det må være,
drømmeland kanskje?
Drømmeland er ikke altid vakkert,
det kan være riktig så vondt,og fortvilende.
En gang våkna jeg av at jeg lå og slo på meg selv
fordi jeg ville våkne.
En annen gang våkna jeg av at jeg ropte ut
"JEG MÅ VÅKNE!!!"
Kanskje drømmeland er to verdener.
En for de gode og en for de onde drømmene.
Foresten,det tar jeg tilbake,det finnes ingen onde drømmer.
De kan være riktig så vonde,men de er ikke onde.
Det er i alle fall ikke intensjonen dems.
Jeg så nordlyset i dag,
det brant så vakkert over hele himmelen.
Jeg har/hadde/vet ikke en veldig god bestevenn
som sa til meg når jeg var på mitt laveste,
vi var ute å gikk tur,en vinternatt,
og han sa:Nordlyse dansa når anarkistan går tur.
Det syntes jeg var så vakkert sagt.
Det har brent seg fast i hukommelsen min.
Nå,litt mer om drømmer,
drømmene vil ha oss til å våkne,
vil fortelle en historie,
vil gi oss noen hint,
litt hjelp på veien,
de har bare gode intensjoner,
hvis vi er villige til å lytte,hvis DU er villig
til å lytte,vil MAN se det.
Nå tenker jeg på noen,som sa så klokt;
Ikke lag planer for deg selv,hvis du ikke klarer holde
dem,det sårer sjelen.
God natt i mørket hvor så mye magisk og vakkert
gjemmer seg
Kjære nordlys
Jeg er vill og vakker
Ta meg.
Nei.
Neineinei.
Kjære nordlys
DU er vilt og vakkert.
Der du stråler,skinner,brenner
brenn brenn brenn for meg!
Jeg er din slave.
Jeg er din gud.
Jeg holder deg i hånden.
Å lar deg være her,lar deg være nær,
for jeg forguder deg.
Og du skal forgudes.
Brenn brenn brenn blandt stjernene.
Men du,kom ikke for nær.
Vik fra meg,vik sa jeg!
Jeg vil ikke mer.
Jeg vil mer nå.
Jeg vil at du skal brenne i meg,som du brenner
for meg.
Ta meg med deg hjem,dit hvor du bor,
et vakkert sted,det må være,
drømmeland kanskje?
Drømmeland er ikke altid vakkert,
det kan være riktig så vondt,og fortvilende.
En gang våkna jeg av at jeg lå og slo på meg selv
fordi jeg ville våkne.
En annen gang våkna jeg av at jeg ropte ut
"JEG MÅ VÅKNE!!!"
Kanskje drømmeland er to verdener.
En for de gode og en for de onde drømmene.
Foresten,det tar jeg tilbake,det finnes ingen onde drømmer.
De kan være riktig så vonde,men de er ikke onde.
Det er i alle fall ikke intensjonen dems.
Jeg så nordlyset i dag,
det brant så vakkert over hele himmelen.
Jeg har/hadde/vet ikke en veldig god bestevenn
som sa til meg når jeg var på mitt laveste,
vi var ute å gikk tur,en vinternatt,
og han sa:Nordlyse dansa når anarkistan går tur.
Det syntes jeg var så vakkert sagt.
Det har brent seg fast i hukommelsen min.
Nå,litt mer om drømmer,
drømmene vil ha oss til å våkne,
vil fortelle en historie,
vil gi oss noen hint,
litt hjelp på veien,
de har bare gode intensjoner,
hvis vi er villige til å lytte,hvis DU er villig
til å lytte,vil MAN se det.
Nå tenker jeg på noen,som sa så klokt;
Ikke lag planer for deg selv,hvis du ikke klarer holde
dem,det sårer sjelen.
God natt i mørket hvor så mye magisk og vakkert
gjemmer seg
Abonner på:
Innlegg (Atom)