Smerte

-Jeg vil ikke skifte emne idag, jeg vil forstå smerten.
-Du følte den i går, og oppdaget at den førte til
nytelse. Du følte den i dag, og fant fred. Derfor sier jeg
deg: Ikke venn deg til den, for du kan lett bli avhengig av den,
den er et sterkt rusmiddel. Den ligger på lur i hverdagen,
når vi gir kjærligheten skylden for at drømmene
våre misslykkes. Smerten er skremmende når den viser
sitt sanne ansikt, men den er forførende når den er for-
kledd som oppofrelse og forsakelse. Eller feighet.
Hvor mye vi enn nekter for det, finner vi alltid en utvei til å
ha den hos oss, degge for den, gjøre den til en del av
vårt liv.
-Det tror jeg ikke noe på. Ingen liker å ha det vondt.
-Hvis du klarer å forstå at det går an å leve uten
lidelse, er du allerede kommet langt. Men tro ikke at
andre vil forstå deg. Ingen liker å ha det vondt, og like-
vel oppsøker de fleste mennesker smerte, oppofrelsen,
og da føler de seg rettferdige og uskyldsrene og synes de
fortjener respekt fra barn og ektefeller og naboer, ja,
fra Gud. La oss ikke tenke på det nå, men du skal vite
at det som får verden til å gå rundt ikke er jakten etter
nytelse, men forsakelsen av alt som er vesentlig.
Drar soldater i krig for å drepe fienden? Nei, han
vil dø for sitt land. Vil kona vise mannen hvor fornøyd
hun er? Nei, hun vil at han skal se hvordan hun ofrer
seg og lider for å gjøre han lykkelig. Går mannen på
jobb for å få brukt sine evner og utfolde sin personlig-
het? Nei, han sliter i sitt ansikts sved for å livnære familien.
Og så videre. Barn gir avkall på drømmene
sine for å glede foreldrene, foreldre som gir avkall på
livet for å glede barna, smerte og lidelse under påskudd
av det som bare burde bringe: kjærlighet.

Fra: Paulo Coelho - Elleve minutter