livsangst

Jeg er ikke redd for døden.
Jeg sitter i bilen å lar hvem som helst,
kjøre hvor fort som helst,
mens jeg tenker, det får stå til, briste å bære.
Jeg unngår ikke livet av frykten for at det skal overraske meg med dødsbesøk,
"hej,barbro, dumt av deg å gå ut i dag, dette må du dø for."
Jeg sier ikke at jeg er umenneske, at jeg er hard og brutal
at det er blitt meg klinkende likegyldig om jeg lever eller dør,
neinei,
jeg tror nok,uten å ha erfaringer på området,
at den dagen jeg finner meg selv i en uheldig situasjon,
en døende en,
vil jeg nok som folk flest gripes av instant dødsangst.
En angst jeg tror man skal lete lenge etter i skolebøkene før man finner noen som
er tilnærmet like klaustrofobisk.
Men jeg baserer ikke livet rundt tanken på hva som er hvor risikabelt,
og hva er ikke,
sannsynlighetsregner ikke på tall for å få en ledetråd om sannsynlighet for plutselig død,
når jeg beveger meg ut i nye situasjoner, og gamle.
Så gjør jeg endel ting jeg vet er veldig dødelig,
som å røyke, la være å spise så forbasket mye, si nei til fysisk fostring,
og jeg vet da hva, alt er vel farlig, men til hvilken grad.
Så den generelle frykten for å dø en plutselig død,
sendte jeg på dør sammen med Jehovas vitner og USA.

Noe som virkelig skyter pilen frykt inn i ryggmargen på meg,
og gir meg gåsehud og terroriserende tanker,
er når jeg kjenner at jeg ikke lever lenger.
Og det gjør jeg altså ikke nå.
Ikke tilfredsstillende.
bæbu med hvite frakker, redde seg den som kan.

bomberom anno '08.

pSyko Sara-tegnezine

Først. Hærre gje mæ styrke, jeg slo årets mårrarekord i dag og kom meg opp 07:30,
første gang i år. Tidligere rekord sto på 13:00, så dette er jeg oppriktig stolt av!
Ja,tenke seg til. Kanskje klarer jeg krype meg til konsert i kveld attpåtil.
Framgang i bomberomme.
Hurra for sterke jenter med stålkontroll på skalle og hverdagsfunksjonabilitet.

Media.
Mitt liv, min ånd, mitt yndlings livstidsfordriv.
I går var jeg å kjøpte meg noen cd-er
(fy skam seg Free Record Shop, BYTT NAVN! Selg ut lokalene deres! Forsvinn *svisj*)
1. Led Zeppelin - Mothership
2. Radiohead - In Rainbows
3. My Dying Bride - A line of deathles kings
4. Deftones - Saturday night wrist
5. PJ Harvey - White Chalk

Pj Harvey skiva var veldig tung...
Trist.
Det sinnet jeg har hørt tidligere, var.....jeg vet ikke.
Foreløpig hører jeg denne cd-en som en vask med rennende vann, av gråt.
Veldig vakker, hun er frigjort, leker med stemmen sin på en hengiven, jeg gir vel faen for faen, ærlig og dyster måte.
Jeg liker den.
Rid of me ble en cd jeg hørte til den ikke ville gi meg lyd lenger,
jeg tror ikke White Chalk blir det samme, den er så...trist,
men utrolig lyttbar.
Grow grow grow, the Piano og Dear Darknes slo røtter i et hjørne av hjertet.

My dying bride har atter gitt ut ei sterk skive,
med knusende dystre låter.
Mørkere enn mørket selv.
Ei lettlikt og fantastisk låt med masse urovekkende komfortable partier
er The blood, the wine, the roses og And I walk with them.

Dett var dett om musikk i dag og i går.
Nei!
Gjett da!
Fantastiske the Mars Volta - The Bedlam in Goliath
En godsak, hvis man elsker detaljer.
christian sa at det til tider blir veldig mye informasjon.
Og det er akkurat hva denne cd-en er, fullpakket av informasjon.
det skjer noe hele tiden.
Det er galskap.
Og de har på en nyere, og enda mer utspekulert,komplisert måte, gått tilbake
til gode gamle At The Drive In dager.
Dette er IKKE pop, og det kan jeg like!
Finner hele tiden små, nye saker å like, ei ordentlig spole/skippe-skive.
LIKER!

Hvis du finner noe fett på Free Record Shop i Bodøl badl,
skriv meg en kommentar.

Dett var musikk.

Har kjøpt
Håndbok for lysets krigere
og Heksen fra Portobello,
begge av Paulo Coelho,
har så vidt begynt å lese førstnevnte.
En magisk liten sak som gjør at jeg ser meg selv fra en god(typ:snill/lys) kritisk vinkel,
hvem er jeg, hva er jeg og hvem ønsker jeg å være.

Zine
jeg har flust med idêer, og er utrolig produktiv og kreativ, så ser ut som om jeg kan
få dette i havn i løpet av kanskje bare et par måneder(typ 2).
Nå har jeg skrevet meg bort fra zine-tema og derfor glemt hva jeg skulle inn her å rope ut om det.

Namaste.

Hvorfor jeg skriker.

Et par AntiBatong-tekster.
Someone old, someone new.

The Fight
Times for change and change for times ahead
This is not a just another fashion, it's a movement!
Nothing will change if we are just sitting on the sidelines
Chalking up our own bodies, digging our own graves.

The reward lies in the effort, the reward is seeing changes.
That seed you plant tomorrow can bloom the next day.
We are not gods, we are not masters, we are feelings, words, thoughts,
beautiful hearts and broken minds.
It's never in vain, it's never useless.
But if the struggle for something better just lies in the thoughts
Then we have truly lost!

Please fight! For each other! For a better day! For your own way! Please, don't give in!

Sort Enke
Sort disippel
Sort tulipan
Med gift skal jeg deg senke
Sorte Enke

Vakre blomst
Skjøre barn
Ingen vet hvem jeg tar
Sorte enke

Himmel skjuler tordenvær
og jorden gjemmer dødens hær
Hvor vil du meg måtte møte
Sorte Enke

Mørk savn
Sort rose
La meg vise deg hatets lenke
Sorte Enke

Human Mirrors
Whistle nervously on the same happy tunes over and over,
Wearing a fake smile, living a happy life.
Tuning in the right words and the right life.

As long as everyone is content there is no need for sympathy,
No need for care, no need for time off, no need to stop working.
There are many brilliant actors no one ever sees.

Away with all these human mirrors
Laugh, cry, live!!!

we have somehow gotten used to ripping out our own heart,
and replacing it with a machine.
And as it pumps steady and safely, at a steady pace, you get a steady life...
So we just go trough the motions, and no-one wants to realise shit.
Because nothing is wrong in fairytale land, until we huff and we puff,
and blow those illusions down.


And some...
With money in their fists they can afford to sow shut their eyes.
I want to rip them open!
I want to see your stitches bleed
Would you then tell me that everything is alright?