Til nordlyset

Til nordlyset

Kjære nordlys
Jeg er vill og vakker
Ta meg.
Nei.
Neineinei.

Kjære nordlys
DU er vilt og vakkert.
Der du stråler,skinner,brenner
brenn brenn brenn for meg!
Jeg er din slave.
Jeg er din gud.
Jeg holder deg i hånden.
Å lar deg være her,lar deg være nær,
for jeg forguder deg.
Og du skal forgudes.
Brenn brenn brenn blandt stjernene.
Men du,kom ikke for nær.
Vik fra meg,vik sa jeg!
Jeg vil ikke mer.
Jeg vil mer nå.
Jeg vil at du skal brenne i meg,som du brenner
for meg.
Ta meg med deg hjem,dit hvor du bor,
et vakkert sted,det må være,
drømmeland kanskje?
Drømmeland er ikke altid vakkert,
det kan være riktig så vondt,og fortvilende.
En gang våkna jeg av at jeg lå og slo på meg selv
fordi jeg ville våkne.
En annen gang våkna jeg av at jeg ropte ut
"JEG MÅ VÅKNE!!!"
Kanskje drømmeland er to verdener.
En for de gode og en for de onde drømmene.
Foresten,det tar jeg tilbake,det finnes ingen onde drømmer.
De kan være riktig så vonde,men de er ikke onde.
Det er i alle fall ikke intensjonen dems.
Jeg så nordlyset i dag,
det brant så vakkert over hele himmelen.
Jeg har/hadde/vet ikke en veldig god bestevenn
som sa til meg når jeg var på mitt laveste,
vi var ute å gikk tur,en vinternatt,
og han sa:Nordlyse dansa når anarkistan går tur.
Det syntes jeg var så vakkert sagt.
Det har brent seg fast i hukommelsen min.
Nå,litt mer om drømmer,
drømmene vil ha oss til å våkne,
vil fortelle en historie,
vil gi oss noen hint,
litt hjelp på veien,
de har bare gode intensjoner,
hvis vi er villige til å lytte,hvis DU er villig
til å lytte,vil MAN se det.
Nå tenker jeg på noen,som sa så klokt;
Ikke lag planer for deg selv,hvis du ikke klarer holde
dem,det sårer sjelen.

God natt i mørket hvor så mye magisk og vakkert
gjemmer seg

livsangst

Jeg er ikke redd for døden.
Jeg sitter i bilen å lar hvem som helst,
kjøre hvor fort som helst,
mens jeg tenker, det får stå til, briste å bære.
Jeg unngår ikke livet av frykten for at det skal overraske meg med dødsbesøk,
"hej,barbro, dumt av deg å gå ut i dag, dette må du dø for."
Jeg sier ikke at jeg er umenneske, at jeg er hard og brutal
at det er blitt meg klinkende likegyldig om jeg lever eller dør,
neinei,
jeg tror nok,uten å ha erfaringer på området,
at den dagen jeg finner meg selv i en uheldig situasjon,
en døende en,
vil jeg nok som folk flest gripes av instant dødsangst.
En angst jeg tror man skal lete lenge etter i skolebøkene før man finner noen som
er tilnærmet like klaustrofobisk.
Men jeg baserer ikke livet rundt tanken på hva som er hvor risikabelt,
og hva er ikke,
sannsynlighetsregner ikke på tall for å få en ledetråd om sannsynlighet for plutselig død,
når jeg beveger meg ut i nye situasjoner, og gamle.
Så gjør jeg endel ting jeg vet er veldig dødelig,
som å røyke, la være å spise så forbasket mye, si nei til fysisk fostring,
og jeg vet da hva, alt er vel farlig, men til hvilken grad.
Så den generelle frykten for å dø en plutselig død,
sendte jeg på dør sammen med Jehovas vitner og USA.

Noe som virkelig skyter pilen frykt inn i ryggmargen på meg,
og gir meg gåsehud og terroriserende tanker,
er når jeg kjenner at jeg ikke lever lenger.
Og det gjør jeg altså ikke nå.
Ikke tilfredsstillende.
bæbu med hvite frakker, redde seg den som kan.

bomberom anno '08.

pSyko Sara-tegnezine

Først. Hærre gje mæ styrke, jeg slo årets mårrarekord i dag og kom meg opp 07:30,
første gang i år. Tidligere rekord sto på 13:00, så dette er jeg oppriktig stolt av!
Ja,tenke seg til. Kanskje klarer jeg krype meg til konsert i kveld attpåtil.
Framgang i bomberomme.
Hurra for sterke jenter med stålkontroll på skalle og hverdagsfunksjonabilitet.

Media.
Mitt liv, min ånd, mitt yndlings livstidsfordriv.
I går var jeg å kjøpte meg noen cd-er
(fy skam seg Free Record Shop, BYTT NAVN! Selg ut lokalene deres! Forsvinn *svisj*)
1. Led Zeppelin - Mothership
2. Radiohead - In Rainbows
3. My Dying Bride - A line of deathles kings
4. Deftones - Saturday night wrist
5. PJ Harvey - White Chalk

Pj Harvey skiva var veldig tung...
Trist.
Det sinnet jeg har hørt tidligere, var.....jeg vet ikke.
Foreløpig hører jeg denne cd-en som en vask med rennende vann, av gråt.
Veldig vakker, hun er frigjort, leker med stemmen sin på en hengiven, jeg gir vel faen for faen, ærlig og dyster måte.
Jeg liker den.
Rid of me ble en cd jeg hørte til den ikke ville gi meg lyd lenger,
jeg tror ikke White Chalk blir det samme, den er så...trist,
men utrolig lyttbar.
Grow grow grow, the Piano og Dear Darknes slo røtter i et hjørne av hjertet.

My dying bride har atter gitt ut ei sterk skive,
med knusende dystre låter.
Mørkere enn mørket selv.
Ei lettlikt og fantastisk låt med masse urovekkende komfortable partier
er The blood, the wine, the roses og And I walk with them.

Dett var dett om musikk i dag og i går.
Nei!
Gjett da!
Fantastiske the Mars Volta - The Bedlam in Goliath
En godsak, hvis man elsker detaljer.
christian sa at det til tider blir veldig mye informasjon.
Og det er akkurat hva denne cd-en er, fullpakket av informasjon.
det skjer noe hele tiden.
Det er galskap.
Og de har på en nyere, og enda mer utspekulert,komplisert måte, gått tilbake
til gode gamle At The Drive In dager.
Dette er IKKE pop, og det kan jeg like!
Finner hele tiden små, nye saker å like, ei ordentlig spole/skippe-skive.
LIKER!

Hvis du finner noe fett på Free Record Shop i Bodøl badl,
skriv meg en kommentar.

Dett var musikk.

Har kjøpt
Håndbok for lysets krigere
og Heksen fra Portobello,
begge av Paulo Coelho,
har så vidt begynt å lese førstnevnte.
En magisk liten sak som gjør at jeg ser meg selv fra en god(typ:snill/lys) kritisk vinkel,
hvem er jeg, hva er jeg og hvem ønsker jeg å være.

Zine
jeg har flust med idêer, og er utrolig produktiv og kreativ, så ser ut som om jeg kan
få dette i havn i løpet av kanskje bare et par måneder(typ 2).
Nå har jeg skrevet meg bort fra zine-tema og derfor glemt hva jeg skulle inn her å rope ut om det.

Namaste.