onsdag 22. august 2007

Freeshine

Vi gir døgnrytme fyken i kveld.
Til fordel for...våkenheten.
(skal uansett jobbe 2 nattevakter og 2 kveldsvakter
denne uka,så døgnrytmen blir med mer enn ên twist uansett)

Freeshine
Første gang jeg hørte dem
var på Sinus i Bodø
en kald vinterkveld i børjan av mars,2006.
Kalde vinterkvelder i Bodø,
er virkelig KALDE vinterkvelder.
Nevnte kald vinterkveld,var en fredag.
Barbro var per tid per def mongo.
Denne fredagen,
og alle andre fredager de siste 6 årene
hadde vært tarvelige som få.

Denne dagen hadde jeg våget meg ut
i Bodøvinteren
for å være behjelpelig konsertarrangør for
Klubb Nødutgangs bråkefest.
[altså ikke for Xrk's senere arrangement
med bl.a. Freeshine på lista]
Jeg sitter i et ganske lyst Sinuslokalet i 6-tida på ettermiddagen,
prater med folk flest,drikker kaffe.
Aner generelt vedvarende mongo og lite om ikke ueksisterende fare.
Det er et band der,
som det ofte er en fredags ettermiddag på Sinus.
Trommisen i nevnt band går på scena
for å gjøre lydprøve.
Og hehe.
Jeg sitter her og Ole Markmus sitter der
(et annet sted)
Vi begynner å klappe med.
Lage ting sammen med det foreløpig ukjent trommis spiller.
Ikke for å være ekle,
ikke i det hele tatt.
Det var inspirerende saker.
Den lille lydprøven han kom med.
Jeg hiver meg rundt for å gjøre det jeg er kommet for å gjøre
og før jeg aner ordet av det står hele bandet på scena,
fortsatt lydprøve,men med en vokal som kjører kjøttøksa
i både ryggmarg og tarm og skinn og bein på meg.
Jeg visste ikke hva bandet het
eller når de skulle spille.
Men jeg måtte få med meg konserten deres.
De forsvant,som alle andre band på Sinus gjør,
når lydprøven er ferdig allerede klokken 20.
Og på Sinus var jeg.
Fortsatt.

Bidlbadl og dikkedarier og ti timer senere
(nei,ikke i det hele tatt)
går de på scenen på nytt igjenn.
For å spille,
konsert,
som band gjerne gjør.
Første band ut.
(eneste bandet jeg kan huske,
så kan ha vært både først og sist og midt inni)
Det første som slår meg er at alle er sinnsykt vakre.
ALLE,hele jævla bandet.
Bare ved å stå der,å være i livet.
Første låta de spilte var...catchy...
(sorry,men the boy is a riot,er faktisk akkurat det)
og jeg tenker:
1.Danse
2.Ikke dans,lytt
3.Faen,endelig.Ekte.

Etter denne kommer det låter til meg
som...jeg ble kvalm.
Og svimmel.
Og euforisk.
Og ... !!!
På et tidspunkt går vokalisten,
iført fin grønn kjole og hatt
ned i publikum.
Og synger.
Og ... ser folk inn i øynene.
Og jeg tenker: Du må komme hit.
Så står han foran meg.
Og jeg ser ham inn i øynene.
Og kjøttøksa som tidligere ble smelt i ryggen på meg
blir dratt ut og plasert der den bomma ved lydprøven.
Akkurat der ja.
Og jeg...det jeg ser er så sant.
Så sant som noe noensinne har vært sant før.
Aldri! før og aldri igjenn ser jeg den sannheten.

Bassisten står med ryggen til under nesten hele konserten
og spiller...de fantastiske ...mmm.
Og trommisen,han finnes ikke tilstede,
men faen hva han spiller er så intenst og sykt og..ærlig.
Jeg ser gitaristen gråte.
Jeg hører gitaristene gråte.
Så hvordan de..hadde hverandre.(det var fint det.)

...for første gang på flere år...kunne jeg stole på noe igjenn.
Tro på noe.
Vite.
...for første gang i løpet av hele mitt liv følte jeg meg...
ikke ensom.
Bare musikken.Gjorde meg. ...ikke ensom.

Det var så sterkt.
Jeg kunne ikke gjøre annet enn å ta i mot.

Hode over vannet.


Konsertene i ettertid har vært.
Bare ENDA jævligere.
Det er morbid og det er mørkt og det er...
vondt og bra og fint.
Og sinnsykt viktig.
Det er det peneste jeg vet.
Det er det absolutt peneste jeg vet.
*tenke*
Det peneste.
Det finnes ingenting som er mer nydelig.
Som har mer hjerte(anatomisk korrekt og i live)
sjel,godhet,sårhet,galskap,alt det vakre.
Enn Freeshine.

"Ta vare på Freeshine"
Det skal jeg gjøre,
bokstavelig talt.




Hehehe...
apropo det.
Etter konserten på Sinus bar det av sted til Friheten,
der hvor bandene skulle sove.
Jeg drakk meg dritings på Sinus først.
Også viste jeg et av de andre bandene som hadde spilt der den kvelden,
veien til ...Friheten.
Når jeg kommer dit er folk flest enten dritings eller slokna.
Noen kommer bærende på Odda.
Og han ser helt jævla...øøø
...JÆVLIG UT!
Hehehehe.
Odda hadde tryna i ei trapp og knalla skallen sin i et eller annet.
Derav bruker jeg store deler av natta på å sjekke at han ikke dævver
av hjernerystelse(eller hva andre grunner det er for å ikke la folk være i fred
hvis man mistenker hjernerystelse).
...Det var vel strengt talt ingen mistanke om hjernerystelse,
fyren var tross alt helt jævla deformert i tryne etter nærkontakten med kjellern.


Høre Freeshine?
www.myspace.com/freeshine
www.freeshinerock.com

1 kommentar:

  1. ehm, og jeg sa
    at han sa
    at han mente du ble glad
    om jeg skrev noe
    her

    også sa jeg at jeg ikke helt visste hva jeg skulle skrive.

    men så leste jeg det her igjen,
    også kom jeg til å tenke på End of sister Ray og deg på Audunbakken.
    og jeg håper alt gikk bra, og at jeg ikke ødela noe da jeg strøk deg litt på ryggen for å trøste.
    (for jeg vet at om det hadde vært meg, så hadde jeg ikke likt å bli tatt på) men allikevel gjorde jeg det.
    men jeg mente alt godt.


    ehm, ja.


    -Mari

    SvarSlett